Hele 1700-tallet var preget av en kamp om kolonier mellom Storbritannia og Frankrike. Noe i nærheten av en verdenskrig var i gang. Dette kalles sjuårskrigen, og den markerer et viktig skille i både Europas og Nord-Amerikas historie. Dette var i utgangspunktet en kamp mellom Frankrike og Storbritannia om kolonier i Nord-Amerika og Sør-India. På havene var den britiske flåten overlegen, de blokkerte hele franskekysten med linjeskip. Krigen endte med at britene fikk overtaket i India og tok de fleste franske øyene i Vest-India. Frankrike var ferdig som kolonimakt i Amerika og hadde bare en liten ubetydelig makt i India. Britene hersket nå begge steder. «No taxation without representation»
Etter sjuårskrigen oppstod det uenighet om toll, skatter og avgifter mellom Storbritannia og de 13 nordamerikanske koloniene. Dette førte til en lang rekke problemer.Kongen i England og Parlamentet mente at de hadde rett til å skattlegge koloniene. Sjuårskrigen hadde kostet Storbritannia mye penger, og det var bare rimelig at koloniene var med på å bære disse utgiftene. Men folk i de 13 koloniene og liberale politikere i Storbritannia hevdet at det var mot britisk rettstradisjon og gjeldene praksis at frie menn skulle betale skatter som de selv ikke hadde vært med på å vedta. Koloniene hadde jo ingen tillitsmenn i Parlamentet og de nektet nå å betale skatter som de selv ikke hadde vært med på å vedta. Uavhengighetserklæringen 1776
I 1765 håndhevet parlamentet en lov om at alle koloniene måtte betale stempelavgifter og tollsatser til den britiske statskassen. Dette ble møtt med stor motstand blant folket, og den ble snart strøket. Noen enkelte tollsatser ble stående og det kom til urolighet, særlig i Massachusetts. 1775 utløste det full krig. Amerikanerne hadde aldri før opptrådt samlet, og de var relativt få, derfor måtte de organisere seg. Første kongress var i 1774 og neste varte fra 1775 og helt til 1781. 4. Juli 1776 erklærte Amerika seg uavhengige. Thomas Jefferson(1743-1826) var lederen på amerikanernes kongresser, han ble sterkt påvirket av Lock og vedtok en rettighets- og frihetserklæring som kongressen vedtok. Dette var første gang i historien at prinsippet om at alle mennesker er frie ble tatt i betraktning. Rousseaus prinsipp om at det bare er folket selv som kan gi seg selv en styreform, ble nå realisert. Opprettelsen av USA
Under 7 års krigen mellom de 13 coloniene i USA og England trår George Washington til som rebellens krigshøvding. Etter to nederlag for Britene var amerikanernes kampmoral på topp. Men amerikanerne visste at de ikke kunne vinne uten hjelp utenfra (Frankrike) og sendte derfor Benjamin Franklin til Versailles. Dette førte til kolonifrihet i USA og Fransk støtte mot England. Britene gikk mot nederlag i 1781 og sluttet fred og godtok kolonienes uavhengighet i USA. Koloniene får felles grunnlov i 1787. Maktfordeling, religions- og ytringsfihet
I 1789 fikk innbyggerne i USA felles organer for lovgivning, regjering og rettspleie. Men delstatene bevarte fortsatt sin spesielle politiske karakter og selvbestemmelsesrett i alle saker som kun angikk dem. I spissen for regjeringen står Presidenten som velges hvert fjerde år.
George Washington var USAs første President i 1789 og senere gjenvalgt i 1793. Etter Washington kom John Adams (1735-1826) som var den første Presidenten til å bo i det hvite hus. Adams visepresideng og uavhengighetserklæringens forfatter Thomas Jefferson ble senere valgt som President i 1801 og 1805.
Det første lovgivende og bevilgende organet i USA er Kongressen. Kongressen er delt inn i to kamre, Senatet og Representenes hus. Senatet består av to representanter fra hver delstat som blir valgt ved ett indirekte valg, mens Representantens hus blir valgt ved alminnelig stemmerett.
Høyesterett (den øverste domstolen i ett land)er grunnlovens vokter. USA i vekst og indre strid
De økonomiske forholdene i USA ble stadig bedre fra 1790-årene. Mindre industrielle områder vokste fram, og transportsystemet ble utbygd. Dampskipsfarten kom i gang i de store elvene, etter at det første dampskipet ble konstruert i 1807. Den 600 km lang Erie-kanalen ble fullført i 1824 og dette gjorde at New York og Midtvesten ble bundet sammen og 90 prosent av transportkostnadene reduserte. På denne tiden fikk USA en enorm innvandring og en kan regne med at omkring 32 millioner europeere innvandret til statene.
Næringslivet i sørstatene bygde på plantasjedrift med svarte slaver som kom fra Afrika. I nord bygde næringslivet fra først av på jordbruk og feavl som selvstendige bønder drev med. I byene oppsto det en kapitalklasse av rike, selvstendige kjøpmenn og skipredere da handelslivet var samlet her. USA var for mange et land man dro til for å oppnå drømmer og ønsker. De hadde folkestyre, ytringsfrihet og frikirke, noe som gjorde landet til et ideal for framskrittsvennlige mennesker. Men som mange andre drømmeland, USA så penest ut lenger unna. Cherokeene og ”tårenes vei”
Cherokeene allierte seg med USA i kampen mot andre indianere etter å ha blitt tvunget til å oppgi store deler av sitt landområde. I 1827 hadde de sin egen konstitusjon, etter å ha reetablert seg i en repuplikansk regjeringsform sju år tidligere. Da det ble funnet gull ved deres landområder i Georgia, ble det også bestemt at de skulle omplasseres, men de gikk til retten og vant fram. Til tross for dette ble de allikevel omplassert i 1830, og staten solgte de opprinnelige områdene deres for usannsynlige lave priser. Cherokeene begynte på tårenes vei etter å få hjemmene sine plyndret og ødelagt, og under denne reisen mistet omtrent 4000 livet, mens mange flere døde som følge av epidemier og matmangel etter de kom frem til sitt nye område lengre øst. Borgerkrig 1861-65
Hovedårsaken til at det ble borgerkrig, var uenigheter rundt slavedrift. Nordstatene forbød slavedrift tidlig på 1800-tallet, mens sørstatene fremdeles holdt dette lovlig. Abraham Lincoln kjempet for å avskaffe slaveriet, men dette medførte at flere delstater trakk seg ut av unionen, og dette var noe Lincoln for en hver pris ønsket å unngå. Delstatene som trakk seg ut av unionen, etablerte en egen konføderasjon, og Lincoln dannet grunnlaget for en borgerkrig. Krigen endte i 1865,og resultatet var at alt slaveri ble forbudt i både nord og sør, samtidig som de svarte fikk stemmerett. Krigen kostet 620 000 menneskeliv, som er flere amerikanske dødsfall enn i første og andre verdenskrig, samt Korea-krigen. I tillegg var det i utgangspunktet færre amerikanske statsborgere på den tiden, enn ved noen av de tre sistnevnte krigene. Robespierre
Maximilien de Robespierre var en god advokat. Han ble valgt i 1789 for tredjestanden til stenderforsamlingen. 27. Juli 1793 ble han medlem av velferds komiteen og styrte ett år senere. Idealet hans var et republikansk demokrati med alminnelig stemmerett. Robespierre spilte de moderate ut mot de kristendoms fiendelige og lot dem knekke hverandre. I midten av 1790-tallet begynte striden og gå over, men Robespierre’s navn vokste fortsatt. Folk hyllet han på denne tiden, når han talte om dyd og moral, mens henrettelsene herjet. Men Robespierre var mistroisk, noe som gjorde at jo flere rivaler han feide bort, jo mer talte han om komplotter. Dette førte til at folk som var redde slo seg sammen. I konventet gikk Robespierre rabiat etter noen uttalelser om han. Etter dett ble tiltale krevd, og han og noen av hans venner fra kretsen ble henrettet. Reaksjon og direktoriet
Fengslene var nå tømt og ytringsfriheten ble gjeninnført. Terror stoppet og nøden blant fattige var stor. Nye folkeregistre laget og fengslene ble igjen fylt opp, men nå av jakobinere og terrorister. Det var nå ganske vanskelige forhold for de fleste, vannspringene uten vann, regjerings situasjonen var vanskelig etc. Men de hadde ennå Bonaparte som var en genial general som klarte å ta over mye av Italia, dette uten særlig mye mat og drikke til hæren. Men med alle disse uredde og ærefulle soldatene, med nye seiere å vise til, vokste det tro i folket.
Tekst
Hele 1700-tallet var preget av en kamp om kolonier mellom Storbritannia og Frankrike. Noe i nærheten av en verdenskrig var i gang. Dette kalles sjuårskrigen, og den markerer et viktig skille i både Europas og Nord-Amerikas historie. Dette var i utgangspunktet en kamp mellom Frankrike og Storbritannia om kolonier i Nord-Amerika og Sør-India. På havene var den britiske flåten overlegen, de blokkerte hele franskekysten med linjeskip. Krigen endte med at britene fikk overtaket i India og tok de fleste franske øyene i Vest-India. Frankrike var ferdig som kolonimakt i Amerika og hadde bare en liten ubetydelig makt i India. Britene hersket nå begge steder.«No taxation without representation»
Etter sjuårskrigen oppstod det uenighet om toll, skatter og avgifter mellom Storbritannia og de 13 nordamerikanske koloniene. Dette førte til en lang rekke problemer.Kongen i England og Parlamentet mente at de hadde rett til å skattlegge koloniene. Sjuårskrigen hadde kostet Storbritannia mye penger, og det var bare rimelig at koloniene var med på å bære disse utgiftene. Men folk i de 13 koloniene og liberale politikere i Storbritannia hevdet at det var mot britisk rettstradisjon og gjeldene praksis at frie menn skulle betale skatter som de selv ikke hadde vært med på å vedta. Koloniene hadde jo ingen tillitsmenn i Parlamentet og de nektet nå å betale skatter som de selv ikke hadde vært med på å vedta.
Uavhengighetserklæringen 1776
I 1765 håndhevet parlamentet en lov om at alle koloniene måtte betale stempelavgifter og tollsatser til den britiske statskassen. Dette ble møtt med stor motstand blant folket, og den ble snart strøket. Noen enkelte tollsatser ble stående og det kom til urolighet, særlig i Massachusetts. 1775 utløste det full krig. Amerikanerne hadde aldri før opptrådt samlet, og de var relativt få, derfor måtte de organisere seg. Første kongress var i 1774 og neste varte fra 1775 og helt til 1781. 4. Juli 1776 erklærte Amerika seg uavhengige. Thomas Jefferson(1743-1826) var lederen på amerikanernes kongresser, han ble sterkt påvirket av Lock og vedtok en rettighets- og frihetserklæring som kongressen vedtok. Dette var første gang i historien at prinsippet om at alle mennesker er frie ble tatt i betraktning. Rousseaus prinsipp om at det bare er folket selv som kan gi seg selv en styreform, ble nå realisert.
Opprettelsen av USA
Under 7 års krigen mellom de 13 coloniene i USA og England trår George Washington til som rebellens krigshøvding. Etter to nederlag for Britene var amerikanernes kampmoral på topp. Men amerikanerne visste at de ikke kunne vinne uten hjelp utenfra (Frankrike) og sendte derfor Benjamin Franklin til Versailles. Dette førte til kolonifrihet i USA og Fransk støtte mot England. Britene gikk mot nederlag i 1781 og sluttet fred og godtok kolonienes uavhengighet i USA. Koloniene får felles grunnlov i 1787.
Maktfordeling, religions- og ytringsfihet
I 1789 fikk innbyggerne i USA felles organer for lovgivning, regjering og rettspleie. Men delstatene bevarte fortsatt sin spesielle politiske karakter og selvbestemmelsesrett i alle saker som kun angikk dem. I spissen for regjeringen står Presidenten som velges hvert fjerde år.
George Washington var USAs første President i 1789 og senere gjenvalgt i 1793. Etter Washington kom John Adams (1735-1826) som var den første Presidenten til å bo i det hvite hus. Adams visepresideng og uavhengighetserklæringens forfatter Thomas Jefferson ble senere valgt som President i 1801 og 1805.
Det første lovgivende og bevilgende organet i USA er Kongressen. Kongressen er delt inn i to kamre, Senatet og Representenes hus. Senatet består av to representanter fra hver delstat som blir valgt ved ett indirekte valg, mens Representantens hus blir valgt ved alminnelig stemmerett.
Høyesterett (den øverste domstolen i ett land)er grunnlovens vokter.
USA i vekst og indre strid
De økonomiske forholdene i USA ble stadig bedre fra 1790-årene. Mindre industrielle områder vokste fram, og transportsystemet ble utbygd. Dampskipsfarten kom i gang i de store elvene, etter at det første dampskipet ble konstruert i 1807. Den 600 km lang Erie-kanalen ble fullført i 1824 og dette gjorde at New York og Midtvesten ble bundet sammen og 90 prosent av transportkostnadene reduserte. På denne tiden fikk USA en enorm innvandring og en kan regne med at omkring 32 millioner europeere innvandret til statene.
Næringslivet i sørstatene bygde på plantasjedrift med svarte slaver som kom fra Afrika. I nord bygde næringslivet fra først av på jordbruk og feavl som selvstendige bønder drev med. I byene oppsto det en kapitalklasse av rike, selvstendige kjøpmenn og skipredere da handelslivet var samlet her. USA var for mange et land man dro til for å oppnå drømmer og ønsker. De hadde folkestyre, ytringsfrihet og frikirke, noe som gjorde landet til et ideal for framskrittsvennlige mennesker. Men som mange andre drømmeland, USA så penest ut lenger unna.
Cherokeene og ”tårenes vei”
Cherokeene allierte seg med USA i kampen mot andre indianere etter å ha blitt tvunget til å oppgi store deler av sitt landområde. I 1827 hadde de sin egen konstitusjon, etter å ha reetablert seg i en repuplikansk regjeringsform sju år tidligere. Da det ble funnet gull ved deres landområder i Georgia, ble det også bestemt at de skulle omplasseres, men de gikk til retten og vant fram. Til tross for dette ble de allikevel omplassert i 1830, og staten solgte de opprinnelige områdene deres for usannsynlige lave priser. Cherokeene begynte på tårenes vei etter å få hjemmene sine plyndret og ødelagt, og under denne reisen mistet omtrent 4000 livet, mens mange flere døde som følge av epidemier og matmangel etter de kom frem til sitt nye område lengre øst.
Borgerkrig 1861-65
Hovedårsaken til at det ble borgerkrig, var uenigheter rundt slavedrift. Nordstatene forbød slavedrift tidlig på 1800-tallet, mens sørstatene fremdeles holdt dette lovlig. Abraham Lincoln kjempet for å avskaffe slaveriet, men dette medførte at flere delstater trakk seg ut av unionen, og dette var noe Lincoln for en hver pris ønsket å unngå. Delstatene som trakk seg ut av unionen, etablerte en egen konføderasjon, og Lincoln dannet grunnlaget for en borgerkrig. Krigen endte i 1865,og resultatet var at alt slaveri ble forbudt i både nord og sør, samtidig som de svarte fikk stemmerett. Krigen kostet 620 000 menneskeliv, som er flere amerikanske dødsfall enn i første og andre verdenskrig, samt Korea-krigen. I tillegg var det i utgangspunktet færre amerikanske statsborgere på den tiden, enn ved noen av de tre sistnevnte krigene.
Robespierre
Maximilien de Robespierre var en god advokat. Han ble valgt i 1789 for tredjestanden til stenderforsamlingen. 27. Juli 1793 ble han medlem av velferds komiteen og styrte ett år senere. Idealet hans var et republikansk demokrati med alminnelig stemmerett. Robespierre spilte de moderate ut mot de kristendoms fiendelige og lot dem knekke hverandre. I midten av 1790-tallet begynte striden og gå over, men Robespierre’s navn vokste fortsatt. Folk hyllet han på denne tiden, når han talte om dyd og moral, mens henrettelsene herjet. Men Robespierre var mistroisk, noe som gjorde at jo flere rivaler han feide bort, jo mer talte han om komplotter. Dette førte til at folk som var redde slo seg sammen. I konventet gikk Robespierre rabiat etter noen uttalelser om han. Etter dett ble tiltale krevd, og han og noen av hans venner fra kretsen ble henrettet.
Reaksjon og direktoriet
Fengslene var nå tømt og ytringsfriheten ble gjeninnført. Terror stoppet og nøden blant fattige var stor. Nye folkeregistre laget og fengslene ble igjen fylt opp, men nå av jakobinere og terrorister. Det var nå ganske vanskelige forhold for de fleste, vannspringene uten vann, regjerings situasjonen var vanskelig etc. Men de hadde ennå Bonaparte som var en genial general som klarte å ta over mye av Italia, dette uten særlig mye mat og drikke til hæren. Men med alle disse uredde og ærefulle soldatene, med nye seiere å vise til, vokste det tro i folket.
Lydbok
See more Audio at TeacherTube.com.
Video
Av: Kristoffer, Ida, Karoline, Anders, Cathrine og Jonas
Tidslinje
Robert L. on Dipity.
Quiz
Av: Anne, Nora, Marlin, Regine og Ingvild